Okej, så jeg veit jeg ikke har vært her inne på flere måneder, men tida har bare flydd av gårde.
I sommer har jeg jobba masse, og pakka til flytting. Jeg tok meg allikevel tid til en ferietur sammen me Aina Uken før vi reiste var jeg hos henne, selv om hun jobba. Det var strålende sol og GLOVARMT, så jeg orka ikke å være ute å sole meg:p Så skulle vi reise, og da slo selvfølgelig været om… Regn, regn og atter regn. Altså, den ferien har vi planlagt i 4 år, og det har aldri slått meg at det kom til å være så grusomt stygt vær med torden og det hele.  Været til tross hadde vi en fantastisk ferietur, hvor vi møtte noen sære (utrolig sære) folk, og noen meeeget kjekke gutter. Med andre ord en vellykka tur.

Når jeg kom hjem var det rett på jobb, og det ble noen lange og tunge uker i slutten av juli. Jobba hver dag omtrent, og ofte flere skift på en dag (for de som lurer: å jobbe fra 8 – 22 anbefales IKKE. Herlighet). Som om ikke å jobbe var slitsomt nok i seg selv, måtte jeg også disponere tiden min til pakking. Ja, for i august flytta jeg for første gang for meg selv. Skummelt skal jeg si dere! Så nå bor jeg i Oslo, sammen med min venninne Martine, og trives veldig godt med det. Jeg har vel heller aldri hatt så mange bekymringer. Bytte adresse, bytte bank, innboforsikring og regninger surret konstant rundt i hodet mitt og ga meg vondt i magen. Ærlig talt, som om det skulle hjelpe!

“Bekymringer er som en gyngestol; de gir deg noe å gjøre, men du kommer ingen vei”

Etterhvert begynte skolen, med fadderuke og annet snadder. Selvfølgelig var det gøy, men for slike late mennesker som meg, som HELST vil sove,  ble jeg helt utslitt. Piratfest og pub- til – pub runde var noen av aktivitetene vi var med på, veldig festlig.

Nå har jeg kommet litt mer inn i skolehverdagen, og jeg har rett og slett slått meg litt til ro her i storbyen. Altså, det er mye lekser og tidvis lite fritid, men så lenge det jeg holder på med er gøy, så gjør det ingenting!

I oktober skal jeg hjem en helg, og det gleder jeg meg så abnormt til. Fikk ikke sagt ordentlig hade til familien min før de reiste, og det var litt trist. Men igrunn litt bra også, fordi da slapp jeg gråtinga… Anyways, skal bli godt å se dem igjen! Da har jeg tross alt ikke sett dem på nesten 3 mnd. (og det er ganske lenge for en som vanligvis ikke har vært lengre borte fra dem enn en ukes tid…:p) Haha.

Klem klem,

Karoline.

Jeg savner russetida! Til tross for litt problemer og lite søvn, var det også en utrolig morsom tid! Synd at det bare er en gang i livet. Litt trist å vite at jeg gleda meg til russetida i mange år (russen var überkul og litt skremmende når jeg var liten), og at det nå er over. Men det er kanskje like greit at den ikke varer lengre, fordi det hadde gått kraftig ut over vennskapene mine. Denne 17 – dagers perioden har virkelig vist hvordan vi er, både på godt og på vondt.

Nå er det bare kjærligheten som mangler. Mange vil nok lure på hvem jeg har i kikkerten, men det får være hemmelig en stund til Det ville overraska for mange til at jeg velger og dele det. Men; det er en person med overraskende god humor og språklige formuleringer (Anna, slutt å vær nysgjerring).

Til slutt vil jeg bare ønske alle en fin kveld! (God kveld).

Hugs and kisses,
Karoline.

Russetida har likevel ikke vært problemfri. En ting er at folk innad i bilen blir fort lei og irritable, og kjefter på hverandre. Et annet problem er at andre folk som ikke har russebil tror de kan sitte på hele tida, og som blir litt irriterte om vi sier nei. Men alvorlig talt; vi har brukt ca 7000 kroner hver på bilen, og vi kan jo kun bruke den i russetida = 17 dager. Det er ikke rart vi ikke vil at folk skal sitte på uten å betale for seg, i mange dager! Det blir tross alt urettferdig ovenfor oss som har brukt masse penger på det.

I dag fikk jeg også vite hva jeg kom opp i, i skriftlig eksamen. Jeg kom opp i:
1. Politikk og menneskerettigheter.
2. Samfunnsøkonomi.
Jeg er superfornøyd! Kunne nesten ikke fått det bedre tror jeg. Men syns synd på de som kom opp i fag de ikke liker. (Anna, du har min dypeste medfølelse, jeg syns synd på deg. Kjemi OG biologi skulle ikke vært lov).

Det var igrunn det eneste jeg kom på å skrive. Jeg har sovd kun 4 timer i natt, så hjernen min klarer ikke å arbeide fortere. Den er rett og slett overbelasta sånn som det er allerede.

Adios,
Karoline.

Nå er jeg tilbake i klasseromme, og det er dritt. Det er kjedelig og jeg er lei. Frustrerende. Pluss at jeg fortsatt ikke liker religion. Og prøver som bare omhandler frelse. Kremt.

I dag har jeg forresten hatt en ganske bra dag. Først fikk jeg igjen politikkprøven min med 5 -, og så fikk jeg igjen økonomiprøven min med 5-. I begge disse fagene er det gode karakterer! I politikk fordi læreren bestemmer selv hvordan han mener en besvarelse skal se ut, og i økonomi fordi jeg ikke skjønner noen ting.

Dagen i dag er en blakk dag også. Jeg måtte betale regninger, og vips! så var 21 400 kroner ute av kontoen min. 19.400 gikk til å betale for kjøretimene mine og sånn, og to tusen gikk til russebilen. Sukk, så nå er jeg nesten i en alvorlig økonomisk krise hvis jeg ikke endrer forbruksvanene mine :p

Nå er det snart påske! Det betyr at jeg reiser snart Og før den tid skal jeg jobbe litt, møte ei venninne fra byen, og møte storesøstra mi og hele familien hennes. Det blir kjempekos

I dag fikk jeg forresten den fineste kommentaren jeg har fått på lenge. Jeg har akkurat fått førerkortet mitt i posten, og i dag viste jeg det til venninnene mine. Ei av dem begynte å le med en gang, og jeg blei litt fornærma, ettersom jeg mente at det riktignok ikke var så fint, men direkte stygt var det jo heller ikke. Og så unnskyldte hun seg, og sa at det var bare så uvant å se meg så alvorlig, fordi jeg alltid pleier å smile å le. Det er et utrolig fint kompliment! (Takk Anna, du er skjønn!)

Ha en fin dag, og keep smiling

I dag er det tirsdag, og jeg liker tirsdager. Da er det Frustrerte Fruer på TV-en, og det er kos! Også i dag skal jeg finne på noe me Camila. Det er også kos

Nå må jeg nesten avslutte det innlegget her, siden jeg har historie om et par minutter. Da er det best å være forberedt! Me snakkast

I dag er jeg litt sint på folk (i entall). Og at en liten diskusjon om en detalj førte til at jeg måtte gå hjem i regn og vind i går (det tok en halvtime, og man kan rekke å bli ganske kald på den tida…). Æsj, frustrerende at folk er så lite voksne! Trodde slik overreagering kun varte i fjortissperioden jeg? Tydeligvis ikke. Okej, den var slem, jeg veit det.

Nå må jeg avslutte blogginnlegget, før negativiteten tar helt overhånd.
Hade på bade, hilsen surpompen.

Jeg har forresten fått meg en treningskompis! Godeste Karn – Mari Hu har endeli fått kort på tren, og hu har lyst til å trene sånn cirka hver dag. Og det er igrunn greit, for da er det enklere å bli me. Var mye vanskeligere når jeg trente aleine, blei aldri mer enn en gang i uka :p mens nå blir det vel fem. Såfremt jeg ikke må jobbe og øve til mange prøver… men poenge mitt er at det går framover :p

Det her blei et kjedeli innlegg. Så jeg kan vel slutte det nå, før flere enn meg sovner… Adios, jeg stikker på tren!

Oh simple thing where have you gone
I’m getting old and I need something to rely on
So tell me when you’re gonna let me in
I’m getting tired and I need somewhere to begin
And if you have a minute why don’t we go
Talk about it somewhere only we know?
This could be the end of everything
So why don’t we go
Somewhere only we know?
Somewhere only we know?

Akkurat den sangen liker jeg veldi godt fordi jeg har så mange minner til den! Fra den gangen jeg sang i kor. Og akkurat nå er jeg i en slags nostalgisk skulle- ønske- jeg- kunne- oppleve- minnene- mine- igjen periode. Jeg prøver å tenke at det er koselige minner, og at det bør være nok, men noen ganger så savner jeg det skikkeli. For eksempel huset vi bodde i fram til jeg var nesten 14 år. Jeg har så lyst å bare oppleve det en siste gang… Det er jo selvfølgeli ikke mulig, og selv om det hadde vært det, så har de som kjøpte huse vårt pussa opp. Og da blir det jo ikke det samme i det hele tatt!

Nå har vi forresten fått russeklærne våre! Juhu! Jeg var så glad for at alt passa. Eller, russelua mi var litt for liten…Hadde tenkt å bytte, men så ombestemte jeg meg. Var så dyrt å sende, at jeg ikke syns det var vits å legge penger i det. Den ser ikke rar ut på, den er bare litt stram.

Jo, og jeg har fått igjen karakteren på særemne mitt. Og det var litt av en lettelse! Jeg fikk blank 6er! Eneste i klassen faktisk :p I følge venninnene mine hadde lærern tydeligvis sammenligna dem me meg når han satte karakteren. Jeg blei litt stolt, men også litt flau. Dumt at karakteren blir satt ut fra hvordan andre gjør det… Pluss at det gjorde det litt vanskeli for meg også, for det føltes ut som de andre tenkte at jeg ikke fortjente det helt, fordi de kanskje hadde arbeida mer jevnt me det…

Jeg må si at jeg føler meg litt ensom for tida. Fordi at jeg er singel. Og det er bare komplett umulig for meg å gjøre noe me det, jeg blir så utrolig sjenert! Det er kjipt. Og det er litt skremmende, for stadig flere rundt meg får kjærester, forlover seg eller får barn. HVA ME MEG DA? Jeg blir sittende igjen aleine.

So little time
Try to understand that I’m
Trying to make a move just to stay in the game
I try to stay awake and remember my name
But everybody’s changing and I don’t feel the same

Det er en annen sang av Keane; Everybody’s Changing. Den er og fin. Også passer den godt til følelsene mine, siden det føles sånn av og til. Som at alle andre forandrer seg, mens jeg sitter stuck på samme plass.

Nå ser jeg fram til påskeferien. Det er faktisk bare 4 uker igjen! Det kommer helt sikkert til å gå fort   Men det er litt skummelt hvor fort tiden går også. Mest fordi neste år er så usikkert. Jeg har bestemt meg for hva jeg skal søke, men jeg veit ikke hvor jeg kommer inn. Jeg vil egentli til Oslo…
Her er hva jeg har søkt:
Interiør, NKF.
Psykologi, UIO. (Jada, jeg veit at jeg ikke har fullt så gode karakterer at jeg hadde hatt mulighet til å komme inn, men det er jo tross alt bare et 2. valg!)
Pedagogikk, UIO.
Sosiologi, UIO.
Barnevernspedagogutdanning, HIO.

Neste skoleår er plutselig bare noen måneder unna. Plutselig. Det er faktisk sant, fordi tida har gått så fort. Og selv om jeg ikke snakker så mye om det, så skremmer det meg litt. Eller faktisk ganske mye. Selv foreldrene mine har innstilt seg på at jeg skal flytte, og det er litt trist. Før blei de helt sjokkerte når jeg snakka om å flytte, å sa sånne ting som “neeeii, du skal alltid bo her hjemme hos oss du!”. Nå sier de aldri sånne ting lengre. Jeg regner me at det er fordi de vil gjøre det lettere for meg å flytte, men jeg savner å høre at de vil savne meg. Jeg er jo nesten 19 år når jeg flytter, men det føles så ungt. Flytte liksom? Neei. Vil ikke. Eller jo, vil litt..

Ja, det jeg begynte å si, var at jeg gleder meg til påskeferien. Enormt! Jeg skal besøke bestevenninna mi i nesten en uke! Og vi skal til Sverige på camping Det er så trist å se hu så sjelden… Jeg så hu i en uke i påsken i fjor, en helg i mai, en helg i overgangen oktober/november og en helg nå i overgangen mellom februar og mars. Jeg gleder meg masse masse masse til påsken! Og i tillegg så har vi en tradisjon med påskeegg. Det bør nevnes at vi er eksepsjonelt glad i godteri. Jo tradisjonen er sånn; vi reiser til Sverige hvor godteriet tross alt er superbillig, vi kjøper inn store mengder av godteri, fyller opp egget med godteri, spiser det opp, fyller opp på ny, og sånn fortsetter det. Om vi tømmer posen før ferien er over kjøper vi selvsagt en pose til Det er den beste måten!

Russetida nærmer seg også. Russedåpen har allerede vært. Og det er en hendelse jeg helst vil glemme, selv om jeg ikke akkurat husker alt helt klart. Aldri. Mer. Sprit. ALDRI. Jada, aldri blir nok til noen måneder, men så lenge skal jeg ikke nyte noe sterkere enn vin. Og jeg skal nyte, ikke drikke. Big difference :p

Sånn ellers veit jeg ikke om det er så mye nevneverdig nytt…