Jeg er tilbake!

Okej, så jeg veit jeg ikke har vært her inne på flere måneder, men tida har bare flydd av gårde.
I sommer har jeg jobba masse, og pakka til flytting. Jeg tok meg allikevel tid til en ferietur sammen me Aina Uken før vi reiste var jeg hos henne, selv om hun jobba. Det var strÃ¥lende sol og GLOVARMT, sÃ¥ jeg orka ikke Ã¥ være ute Ã¥ sole meg:p SÃ¥ skulle vi reise, og da slo selvfølgelig været om… Regn, regn og atter regn. AltsÃ¥, den ferien har vi planlagt i 4 Ã¥r, og det har aldri slÃ¥tt meg at det kom til Ã¥ være sÃ¥ grusomt stygt vær med torden og det hele.  Været til tross hadde vi en fantastisk ferietur, hvor vi møtte noen sære (utrolig sære) folk, og noen meeeget kjekke gutter. Med andre ord en vellykka tur.

NÃ¥r jeg kom hjem var det rett pÃ¥ jobb, og det ble noen lange og tunge uker i slutten av juli. Jobba hver dag omtrent, og ofte flere skift pÃ¥ en dag (for de som lurer: Ã¥ jobbe fra 8 – 22 anbefales IKKE. Herlighet). Som om ikke Ã¥ jobbe var slitsomt nok i seg selv, mÃ¥tte jeg ogsÃ¥ disponere tiden min til pakking. Ja, for i august flytta jeg for første gang for meg selv. Skummelt skal jeg si dere! SÃ¥ nÃ¥ bor jeg i Oslo, sammen med min venninne Martine, og trives veldig godt med det. Jeg har vel heller aldri hatt sÃ¥ mange bekymringer. Bytte adresse, bytte bank, innboforsikring og regninger surret konstant rundt i hodet mitt og ga meg vondt i magen. Ærlig talt, som om det skulle hjelpe!

“Bekymringer er som en gyngestol; de gir deg noe Ã¥ gjøre, men du kommer ingen vei”

Etterhvert begynte skolen, med fadderuke og annet snadder. Selvfølgelig var det gøy, men for slike late mennesker som meg, som HELST vil sove,  ble jeg helt utslitt. Piratfest og pub- til – pub runde var noen av aktivitetene vi var med pÃ¥, veldig festlig.

Nå har jeg kommet litt mer inn i skolehverdagen, og jeg har rett og slett slått meg litt til ro her i storbyen. Altså, det er mye lekser og tidvis lite fritid, men så lenge det jeg holder på med er gøy, så gjør det ingenting!

I oktober skal jeg hjem en helg, og det gleder jeg meg sÃ¥ abnormt til. Fikk ikke sagt ordentlig hade til familien min før de reiste, og det var litt trist. Men igrunn litt bra ogsÃ¥, fordi da slapp jeg grÃ¥tinga… Anyways, skal bli godt Ã¥ se dem igjen! Da har jeg tross alt ikke sett dem pÃ¥ nesten 3 mnd. (og det er ganske lenge for en som vanligvis ikke har vært lengre borte fra dem enn en ukes tid…:p) Haha.

Klem klem,

Karoline.